Middelhavskost

Min venninne Lise detter ofte innom her på vei hjem fra butikken, jeg ser henne fra terrassen der hun kommer opp bakken slepende på sine tunge handleposer i varmen. Hun slipper sitt tunge lass fra seg rett innen for døra så det  triller tomater utover gulvet og forkynner at hun fortjener et glass vin og en stol i skyggen etter strabasene.

Jeg setter frem litt småtteri å bite i -noen oliven, brød og olje og litt nøtter. Hyggelig å ikke spise alene, og Lise har alltid noe å komme med over måltidet. I dag er hun opptatt av middelhavs- kost, hun har lest at det er maten som  årsaken til at folk rundt Middelhavet ikke har like lett for å få hjerte/karlidelser som oss oppe i nord.
Mulig de var lettere før i tiden, men dagens utgave er minst like lange rundt som oss nordmenn, fniser hun og bikker hodet i retning av to spanske damer som passerer under oss. Lise har en tendens til å dosere når hun blir ivrig, og nå ramser hun opp alt hun kommer på om kostholdet før og nå rundt Middelhavet.

Grønnsaker, poteter, grove kornprodukter og fersk frukt gir vitaminer, mineraler og antioksidanter, belgvekster og nøtter gir protein og sunne planteoljer. Hvitt kjøtt og fisk gir proteiner fra dyreriket, men tradisjonelt ble det brukt i mye mindre mengder enn i dag. Det samme gjelder rødt kjøtt, det var det knapt med og de fikk det sjelden servert før i tiden, sier Lise før hun trekker pusten og smaker på vinen. Umettet fett fra planter og fisk! Hun lar dette henge i luften mens hun kikker på meg for å se om jeg følger med.

–Men det viktigste skal visst være olivenoljen, fortsetter hun. Kaldpresset jomfruolje er rene medisinen for hjerte- og karsystemet, og sammen med hvitløken er den dessuten en velsignelse for oss revmatikere. Betennelseshemmende, og det er noe med at umettetfett holder årene sunne og friske og åpne –her merker hun at hun er på dypt vann og skifter kjapt tema. Skål! Et glass rødvin fyller på med antioksidanter og er ikke usunt i det hele tatt!
– Så sant, i hvert fall hvis vi lar det bli med ett, slipper jeg til med mens Lise kikker spørrende ned i det tomme glasset.

-Rolf Johnsen, Dønn Sliten